© 2023 by Eskerud Ernæring. Proudly created with Wix.com

  • Facebook - svarte sirkelen
  • Twitter Round
  • Instagram Black Round

September 23, 2019

September 23, 2019

April 30, 2019

Please reload

Nyeste innlegg:

Min FODMAP-diett

July 29, 2015

For ca et 1,5 år siden begynte jeg på FODMAP-dietten og dere som har fulgt meg på instagram en stund har sikkert lagt merke til det. Denne dietten har ingenting med slanking eller sunt kosthold å gjøre, det er kort fortalt en diett som begrenser en rekke karbohydrat-typer som kan gi mageplager for personer med Irritabel TarmSyndrom, IBS. Mer informasjon om dietten kan du lese hos Monash University som har forsket frem metoden. Det er altså ikke en diett jeg anbefaler til pasienter som ikke har mageplager, der har den absolutt ingen hensikt. Men, det er anslått at opptil 10% av oss har IBS, så sånn sett er det mange som kan ha nytte av å kjenne til den.

 

Min historie

Jeg har en lett form av IBS. Jeg hadde ikke tenkt noe særlig over det før vi lærte om tilstanden på studiet og som mange andre ble jeg mer plaget jo sunnere jeg spiste. Typiske sunne matvarer som bønner, linser, kål, løk, hvitløk og noe kunstig søtning inneholder nemlig mye fodmap-stoffer. Etter en uke med sunne salater med bønner og hummus til lunsj havnet jeg faktisk på legevakta med magesmerter som jeg trodde var noe alvorlig, men som den superkjekke turnuslegen kunne konkludere med at var luft i magen. Åja. Litt flaut. 

 

Jeg har ikke vært spesielt plaget av magesmerter ellers, slik som mange med IBS er, men har ofte vært kjempeoppblåst om kvelden, hvilket ikke er veldig plagsomt men kan gå utover treningslyst, velvære og ikke minst klesvalg(:-O). Derfor ønsket jeg å teste denne dietten, både for å se om mine plager hadde sammenheng med kostholdet men også i forhold til å bedre kunne veilede pasienter.  

 

Utprøvning og reintroduksjon 

Dietten gjennomføres ved at man kutter ut alle matvarer som har mye fodmap-stoffer i noen uker. Dette er vanskelig, siden særlig løk og hvitløk er tilsatt i mange produkter, hvete og laktose skal unngås, mye grukt og grønnsaker må byttes ut og alt skal gjøres samtidig. Om man har effekt etter disse ukene kan man begynne å innføre en og en type fodmap for å se om man tåler enkelte bedre enn andre. Har man ikke effekt må man se om man har vært nøye nok i utprøvningen eller så var det rett å slett ikke riktig diett for deg. 

 

Jeg fant fort ut at jeg tålte hvete og andre kornprodukter helt fint, noe som gjør hverdagen mye lettere! Andre i husstanden tåler det dog dårligere så derfor bruker vi endel spelt hjemme, som mange tåler bedre enn hvete. Jeg var usikker på hvilke grønnsaker jeg tåler, siden det er en lang og krevende del av prosessen og reintrodusere en og en ting på riktig måte. Konklusjonen er så langt at jeg tåler de fleste i moderate mengder. Jeg spiser ikke epler, pærer, løk eller hvitløk, disse blir jeg dårlig i magen av men jeg tåler litt hvitløk tilsatt i små mengder i ferdigprodukter som leverpostei eller pesto. 

 

Jeg gikk ca et år uten å spise laktose, for jeg reagerte kjapt på det i reintroduksjonsfasen. Dette gikk greit, men utvalget av laktosefrie yoghurter og lignende er lite i Norge så dette ble kjedelig i lengden. Derfor prøvde jeg etterhvert litt og litt mer laktose og nå tåler jeg det helt fint! For meg er dette et eksempel på at forholdene i tarmene ikke er konstant og ikke minst at det er veldig mye vi ikke vet om mage- tarmsystemet. Det neste tiåret er spådd å bli tarmens tiår, og forhåpentligvis kommer kunnskapen om dette spennende organet til å øke i tiden fremover! 

 

Hva jeg spiser nå

Nå spiser jeg relativt normalt. Å tåle kornprodukter og laktose gjør saken mye enklere og det verste som skjer hvis jeg spiser ute og typisk får i meg hvitløk eller andre grønnsaker er at jeg blir oppblåst og litt dårlig i magen/har økt flatulens(les:promp) dagen etter. Altså ingen krise av og til. Jeg unngår som sagt løk og hvitløk til vanlig, hvilket ikke er så vanskelig hjemme og man venner seg fort til mat uten den smaken. Olje med hvitløkssmak tilsetter jeg hvis jeg må. 

 

Jeg spiser mest salat til middagen, men kan også ta litt brokkoli, søtpotet, blomkål, avocado eller andre grønnsaker med mye fodmap-stoffer av og til. Jeg klarer ikke helt å holde meg unna! Middagene er hvetefrie med poteter, ris, glutenfri pasta, speltprodukter eller maistortillaer. 

 

Av frukt spiser jeg bananer, appelsin, bær, kiwi, druer og noen meloner. Her bør jeg prøve meg på litt mer forskjellig fremover, det finnes jo så mye å prøve! I sommer har jeg fråtset i bær og tenker å øke bruken av frosne bær når sesongen avtar, siden fruktutvalget er litt begrenset. 

 

Jeg har altså nå et ganske vanlig kosthold, den største forskjellen er nok fraværet av løk og hvitløk.

 

Er FODMAP-dietten noe for deg?

Er du plaget med magen bør du først gå til fastlegen for å undersøke om du har en mage- tarmsykdom som trenger medisinsk behandling. Hva som er aktuelt avhenger av hvilke symptomer du har, men det kan være noe alvorlig som du bør finne ut av. Om du er erklært frisk ellers kan det hende du får diagnosen IBS. Da kan det være nyttig å prøve et kosthold med lite fodmap-stoffer. Dietten er krevende å prøve ut og det kan være nyttig å søke hjelp fra for eksempel en klinisk ernæringsfysiolog før du starter. 

 

Hvis du vil lese mer foreslår jeg Julianne Lyngstad og Cecilie Hauge Ågotnes som både har informative blogger og nylig har utgitt kokebøker tilpasset dietten. 

 

 

 

 

Please reload

Jeg heter Mari Eskerud, er klinisk ernæringsfysiolog og dette er min blogg!

 

Her kan du lese kommentarer på aktuelle ernæringstemaer, artikler om gode kostholdsvaner og sunne matvarer. Kanskje blir du også inspirert til å spise sunnere! 

 

Så følg med hvis du er lei av superkurer som ikke er basert på vitenskap og bare vil ha sunt kosthold ved å spise helt vanlig mat som du finner på matbutikken. For det gjør jeg!

  • Twitter Clean Grey
  • Facebook - Grey Circle
  • Instagram Clean Grey